Frekke fugler

(fritt etter Ta imot 12. og 13.aug; Geir H. Johannesen)

Skjærer

Joh. 8,31-32 Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: "Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri."

En gang i tiden drev jeg undulatoppdrett. Jeg snekret bur og hadde en liten verden der inne, med rugekasser og en flokk fargerike fugler. De hadde det godt og så ut til å trives svært så bra. Her i Norge er jo bur-tilværelsen faktisk rette element for slike tropefugler.

Men en dag jeg skulle ordne noe inne i buret, var det en liten gul tass som så sitt snitt til å komme seg ut. Han tok peiling på stedet med mest lys i rommet, som var vinduet. Dessverre sto det på gløtt. Dermed stakk den vesle krabaten av, til det han trodde var friheten.

Det var det uheldigvis, slett ikke.

Vi satte etter ham for å prøve redde ham fra å bli mat for andre. Men vi kom for sent. Han pekte seg ut mot himmelen som en flygende sitron. Han vakte like mye oppsikt som en klovn i et sørgetog. To aktive skjærer så straks sitt snitt til en ekstra godbit og satte etter ham. Det siste vi hørte var fortvilte undulatskrik, idet det luftige følget forsvant over noen knauser.

Beklageligvis gjør mange mennesker samme tabbe.

De tror at frihet er å komme seg vekk fra Guds bud og Bibelens leveregler, som de oppfatter som et bur. Friheten, tenker de, må være å gjøre det jeg har lyst til, akkurat når jeg ønsker det. Dessverre er det ikke sant. Tvert imot er det slik at den som holder seg nær til Jesus, slipper å forspille livet sitt.

I dåpen ble vi født påny for å høre hjemme i Guds familie. Å leve Gud nær, er ikke å være i bur, men å være hjemme. Der har vi friheten til å leve i all evighet.

- og Gjøk

Gjøken er kjent for å legge egg i andre fuglers rede. Den gidder ikke å bygge rede sjøl. Gjøkemora plasserer egget sitt i redet til en eller annen småfugl, samtidig som hun fjerner ett av eggene som var der fra før. Hennes eget egg er til forveksling lik vertsfamiliens.

Så klekkes eggene etter hvert og gjøkungen mates av pleieforeldrene, like kjærlig som han skulle vært deres egen. De vet jo ikke bedre.

Men så begynner et sørgelig drama: Gjøkungen vokser mye raskere enn de andre fugleungene. Den trenger snart mer plass. Framfor alt krever den større og større andel av maten. Dermed begynner den å dytte de andre ungene ut av redet, en etter en. Til slutt ligger den der, og blir oppvartet alene av pleieforeldrene, som er mye mindre enn den.

En sånn gjøkunge er jeg redd vi lar klekke i våre sjeler, dersom vi ukritisk suger inn vår vestlige kultur. Det er sikkert OK å være interessert i idrett eller moter eller film eller hva det måtte være, så sant det er i moderate doser. Problemene kommer hvis vi lar alt dette fylle horisonten, så det ikke er plass til annet.

Da kan idoler og kjendiser vokse som en gjøkunge inni deg. Etter hvert kan de dytte ut av deg tid og krefter til å pleie forholdet til Ham som skapte deg og kjøpte deg fri. Søndagsskole og barneklubb må vike plass for å tjene den altoppslukende hobbien/interessen. Dette har skjedd før, i følge Bibelen. Du ønsker ikke å kopiere det!

2 Tim. 4,10: For Demas forlot meg fordi han fikk den nåværende verden kjær..

Ført i tastene av Asbjørn Lund.